FN’s dag for urbefolkninger markeres 9. august. Over hele verden kjemper urfolk en daglig kamp for å overleve, og mange av dem står i fare for å forsvinne. Men FN har jobbet med saken, og har vedtatt en konvensjon.
I 1989 vedtok ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Konvensjonen var en omskrivning av konvensjon fra 1957 (nr. 107), også om urbefolkninger og stammefolk. Disse konvensjonene er til nå de eneste forpliktende lovene om urfolks rettigheter.
I flere sammenhenger er det nå en økende oppmerksomhet om urfolks situasjon. Et eksempel var da verdens oppmerksomhet i 1992 var verdens oppmerksomhet rettet mot 500-årsmarkeringen av Europas “oppdagelse” av Latin-Amerika. Verdens urfolksorganisasjoner protesterte mot jubileet og organiserte demonstrasjoner og markeringer under slagordet “500 års motstand” med krav om å få tilbake rettigheter og ressurser som var tatt fra dem under koloniherredømmet.
Et hovedprinsipp i ILO-konvensjon nr. 169 er at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin egenart på varig basis, til selv å bestemme prioriteringer og retning for egen utvikling, og til å bli rådspurt om og delta i gjennomføring av vedtak som kan påvirke deres liv og livsform.
Konvensjonen har klare bestemmelser om respekt for tradisjonelle verdier, institusjoner og sedvanerett. Den understreker landområders og territoriers betydning for urfolks liv og egenart.

Legg igjen en kommentar
Kommentar-feed for denne artikkelen