You are currently browsing the daily archive for mars 2, 2007.
Vi har valgt å sammenligne tre forskjellige urfolk på noen viktige punkter. De urfolkene vi har valgt er:
- Inuitter (eskimoer)
- Indianere
- Aborginere
Dette skal vi sammenligne:
* Hvor mange er de?
* Bosted og utnyttelse av naturen
* Hvilke miljøkonsekvenser som truer dem i dag
* Historie, altså kamp mot undertrykkelse
Når vi skal beskrive hva urfolk egentlig er, kan vi begynne med definisjonen:
“Urfolk er folk som har bevart -helt eller delvis- sin tradisjonelle kultur, verdier og institusjoner, og som levde i et visst landområde før storsamfunnet overtok det eller staten ble etablert.”
Betegnelsen urfolk blir brukt om ca 300 millioner mennesker i verden i dag, som betegner ca 5 % av verdens befolkning, og lever i vel 70 ulike land.
Urfolk kan være vanskelig å skille fra andre etniske minioriteter, men den tradisjonelle tilknytningen til et landområde vil ofte være det som skiller dem fra andre.
Selvom urfolk har sine fellestrekk, har de også mange ulikheter. De natur- og miljøbetingelser urfolk lever under er for eksempel svært ulike. Det samme er de politiske, sosiale og økonomiske betingelsene de forskjellige landene setter for sine urfolk.
Problemer knyttet til uavklarte rettigheter i forhold til naturressurser og landområder preger mange urfolksgruppers livssituasjon, og
urfolk er i stor grad utsatt for menneskerettighetsbrudd.. De felste urfolk har gått gjennom mye undertrykkelse fra storsamfunnet
Inuitter er eskimoer, altså et urfolk som lever i den arktiske delen av Nord-Amerika, det vil si Alaska, Canada og Grønland.
For inuittene kan ordet ”eskimo” oppfattes nedsettende, så i dag foretrekker de betegnelsen ”inuitt” som er inuittfolkets eget navn på seg selv og betyr ”menneske”.
Tradisjonelt var inuittene nomadefolk som levde av jakt og fiske, og mange av dem bodde i iglooer. Fortsatt holder noen fast på tradisjonene, men de bruker nå moderne hjelpemidler som snøscooter og skytevåpen. I dag bor inuittene i moderne hus, men fattigdommen blant dem er stor.
Indianere betegner en urbefolkning i Amerika, som bosatte seg i Nord- og Sør- Amerika før den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av Nord-Amerika. Menneskeheten utviklet seg ikke i Amerika, men vandret inn i verdensdelen for mer enn 16 000 år siden. De bredte seg ut over verdensdelen og utviklet hundrevis av svært ulike etniske grupper.
Indianere i USA/Canada er ikke en ett folk, eller en nasjon. De er mange nasjoner slik vi er i Europa – Nordmenn, dansker, svenske, o.s.v. med forskjellige historier, forskjellig kultur og forskjellige språk. Det er like stor forskjell på to nasjoner der som det er mellom nordmenn og for eksempel spanjoler. Nåtidens indianere lever stort sett i et moderne samfunn som de nå har blitt en del av. For mange stammer har det vært vanskelig å holde fast ved en kulturtradisjon, og mange stammer har mistet både språk, religion og andre aspekter.
Indianske barn får ikke holde på forfedrenes kultur. De blir plassert på kostskoler mange tusen kilometer hjemmefra. De får beskjed om å legge fra seg morsmålet, og benytte seg av engelsk i stedet. De får engelske navn, og blir fortalt at de må glemme sine opprinnelige røtter og på denne måte bli ”reddet”. Indianske barn blir altså godt og grundig ”amerikanisert”.
Mange indianere sliter i dag med økonomiske problemer. Den dårlige økonomiske situasjonen har stor påvirkning på indianernes sosiale kår.
Aborginer lever i Australia og andre øyer i Oseania. Mest trolig kom de fra Sørøstasia. Det er usikkert når de første ankom Australia, men man tror at de har levd der i 40 – 60 000 år, og dermed er verdens eldste urbefolkning. De tror på naturreligioner.
Da engelskmennene kom ble 90 % av aborginerne utryddet. De fleste som ikke ble syke, ble skutt eller tatt som slaver.
I 1967 fikk aborginerne like rettigheter som hvite australiere, men det er fortsatt veldig mye fordommer og rasisme mot dem.
I dag er det kun de færreste som lever slik de opprinnelig gjorde. De fleste bor i fattige kår utenfor storbyer, og det er mye problemer knyttet til dem grunnet arbeidsledighet og rusmisbruk. De aller fleste snakker engelsk, men det er noen som fortsatt snakker det opprinnelige språket.
Det finnes ca. 90 000 inuitter i verden, av dem bor ca. halvparten på Grønland. På tross av store avstander er de kulturelle og språklige likhetene store. Opphavet deres er fra en av de mongolske folkegruppene som spredte seg østover fra Asia ca. år 4000 f.Kr.
Det finnes mange flere indianere, hele 35 millioner mennesker i Amerika (som var det eneste stedet vi fant indianere). Indianerne har også mange fellestrekk seg imellom, men språket varierer veldig fra nasjon til nasjon.
Det finnes ca 460 000 aborginere idag, og alle lever i Australia eller på andre øyer i Oseania. Selv om de bor så tett så har de over 200 forskjellieg språk. Grunnen til dette er at hver stamme har et eget språk. For å kommunisere med andre stammer bruker de tegnspråk.
FN’s dag for urbefolkninger markeres 9. august. Over hele verden kjemper urfolk en daglig kamp for å overleve, og mange av dem står i fare for å forsvinne. Men FN har jobbet med saken, og har vedtatt en konvensjon.
I 1989 vedtok ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Konvensjonen var en omskrivning av konvensjon fra 1957 (nr. 107), også om urbefolkninger og stammefolk. Disse konvensjonene er til nå de eneste forpliktende lovene om urfolks rettigheter.
I flere sammenhenger er det nå en økende oppmerksomhet om urfolks situasjon. Et eksempel var da verdens oppmerksomhet i 1992 var verdens oppmerksomhet rettet mot 500-årsmarkeringen av Europas “oppdagelse” av Latin-Amerika. Verdens urfolksorganisasjoner protesterte mot jubileet og organiserte demonstrasjoner og markeringer under slagordet “500 års motstand” med krav om å få tilbake rettigheter og ressurser som var tatt fra dem under koloniherredømmet.
Et hovedprinsipp i ILO-konvensjon nr. 169 er at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin egenart på varig basis, til selv å bestemme prioriteringer og retning for egen utvikling, og til å bli rådspurt om og delta i gjennomføring av vedtak som kan påvirke deres liv og livsform.
Konvensjonen har klare bestemmelser om respekt for tradisjonelle verdier, institusjoner og sedvanerett. Den understreker landområders og territoriers betydning for urfolks liv og egenart.
Klimaendringer og konsekvenser for inuittene
Urfolk er en del av denne verdens mennesker og vil bli påvirket av klimaendringer akkurat som alle andre. Men kanskje går det enda mer ut over dem? Grønnland er et av de områdene hvor man kan se mest forandring på grunn av klimaendringene, inuittenes hovedbosted. Urfolk lever mer direkte av naturen enn mange andre. Ikke nok med det, inuittene, et urfolk som lever i arktiske områder og bygger sin levemåte på det arktiske klimaet, vil kunne få hele livsgrunnlaget sitt truet.
De store klimaforandringene i dag gjør at været blir varmere, noe som gjør det mye mer uforutsigbart.
En av de viktigste kildene til mat for mange inuitter er selen, som også er en stor del av levemåten deres. Dessverre er selen et av de dyrene som lider av klimaforandringene. Ungekullene til selen lider nemmelig under dårlige isforhold fordi økt temperatur smelter ned isen. Klimamodeller viser at sommerisen kan bli redusert med 50 % eller mer innen 2050, noe som vil gjøre at det blir mye mindre sel i de områdene inuittene lever.
Klimaendringer fører til andre endringer også. Ved økt temperatur vil isen nær polområdene som sagt smelte ned, noe som fører til økt mulighet for landbruk og sannsynligvis vil den minskede mengden med is øke tilgangen til store reservoarer med olje og gass. All tilgangen til viktige naturressurser har og vil føre masse mennesker til den arktiske regionen, som igjen vil føre til store endringer i økonomien, bosettingen og sosial struktur. Dette vil kunne påvirke de kulturelle tradisjonene til inuittene i regionen.
Representanter for verdens inuitter holdt nettopp et toppmøte i Alaska hvor de diskuterte problemene klimaendringene vil medføre.
Utnyttelse av naturen for inuittene
Som for alle verdens urbefolkninger er naturen viktig. Inuittene har gjennom en lang kamp lært seg og bo i og utnytte det kalde klimaet i nord på best mulig måte, og har tilpasset seg de naturressursene de finner her og gjort dem til en del av kulturen og livsgrunnlaget sitt.
Inuittene har alltid vært et jaktfolk, og har vært avhengige av å fange maten sin rundt dyr som er naturlige for dem, som seler, hvaler, hvalrosser og isbjørner.
Det er viktig at inuittene i dag får beholde miljøet slik de er vant til det, ellers vil de ha vanskelig for å holde på kulturen sin, og livsgrunnlaget deres kan gå tapt.
Historie og undertrykkelse for inuitteneEskimoene har fått være ganske i fred, i og med at de lever et øde sted der få andre ønsker å bosette seg, lenge var de ikke i det hele tatt påvirket av mennesker fra Norden. Men etter hvert kom jo misjonærene, støttet av engelskmennene som var lei av at eskimoene hadde stjålet fra deres hvalfiske stasjoner.
I Canada brukes oftest uttrykket Canadas Aboriginal Peoples for å betegne landets urfolk. Urfolk utgjør ca. 3% av totalbefolkningen. Flere av dem bor i reservater, og noen av disse reservatene er preget av sosiale problemer som arbeidsledighet, alkoholisme og familievold. De kanadiske myndighetene har hatt noen problemer med å sette inn tiltak, fordi det støter mot selvstyret i reservatene.
Kanadierne er generelt stolte av sin urfolksarv og i dag finnes det stadig mer selvestyrte territorier i Canada, for eksempel Nunavut territoriet (fem ganger større enn Norge) Dessuten holder de i Canada på med å gi tilbake store Aboriginale territorier til Canadas Aboriginal Peoples.
Alt i alt viker det – etter det jeg kunne finne- som inuittene har vært et av de urfolkene som har slitt minst med undertrykkelse gjennom historien, kanskje takket være deres bosetting som ikke har vært attraktiv for storsamfunnet.
Utnyttelse av naturen
De tre urbefolkningene vi har valgt å sammenligne bor alle i forskjellige verdensdeler, og lever i forskjellige naturområder. Inuittene lever i det kaldeste klimaet i verden, mens indianere lever i
Ø Indianere – Bosted og utnyttelse av naturen
Mange tror nok Indianere alltid går i nydelige fargerike drakter, og oppholder seg i sjarmerende tettlandsbyer. Det er ikke helt riktige, men heller ikke helt feil. På samme måte som Nordmenn opptrer i bunad og med folkedans, møter vi Indianere i samme spesielle sammenhenger med dans og tradisjoner, for å opprettholde sin egen kultur og ikke skuffe nysgjerrige turister. Men til vanlig lever de som amerikanere selv, i byene og på landet, som forretningsfolk, leger, advokater, bønder, o.s.v.
Men som jeg sa, tar dere ikke helt feil når det gjelder kultur og bosted. Mange lever fortsatt i avsondrete samfunn og reservater. Hvor fattigdom, sykdommer og manglende sosiale og helsemessige forhold ofte sørger for en permanent slumliknende verden. Gjennom århundre har de blitt påtvunget annen kultur og språk, og nektet samkvem med slektninger. Noen holdt hardt fast ved tradisjoner og kultur, mens andre mente de ikke hadde noe annet valg enn å ”godta” undertrykkelsen. svært mange av de som strittet i mot hører i dag til de aller fattigste i USA, og har de dårligste levekårene i verdens rikeste land.
Ø Indianere – Hvilke miljøkonsekvenser som truer dem i dag
Urfolkene blir i tillegg til undertrykkelse, utsatt for miljøkonsekvenser. De er ofre for utstrakt forurensing og ressursutnytting ved siden av sykdommene som tidligere var fullstendig ukjent for dem, alt dette i kjølvannet av andres søken etter utnyttbare ressurser av verdi i deres områder. Politisk press fra ulike miljøorganisasjoner, dyrevernbevegelser og antifangstorganisasjoner gjør det vanskelig for Indianere, og fortsatt kunne høste fra naturen. I tillegg har utviklingsprosjektene i det sårbare subarktiske miljøet representert alvorlige inngrep i forhold til lokale næringsveier som fiske, jakt, fangst og reinsdyrhold. Enorme områder er lagt øde og vansiret. Andre steder hvor kolonisering fortsatt foregår er bivirkningene på det helsemessige plan for Indianere. Atomprøvesprenging i Stillehavet har beviselig ført til økning i tilfeller av sykdommer, spontanaborter og krefttilfeller, for å nevne noen. Forbud mot å fiske hjelper lite for lokalbefolkningen som er avhengig av nettopp fisken som en av de største næringskildene, både til eget forbruk og som handelsvareØ
Indianere – Historie, altså kamp mot undertrykkelse
I mange stater er undertrykkelsen stor. Det er fortsatt forbudt for indianere å delta i normale aktiviteter Forsamlingslokaler, restauranter, barer har fortsatt store skilt som nekter hunder og indianere adgang. Og raserettet vold, og drap, er fortsatt “dagligdags” i enkelte områder.
Aborginere – Bosted og utnyttelse av naturen
Før engelskmennene kom i 1770 var aborginerne nomader. De flyttet fra sted til sted, avhengig av hvor det var mest mat å finne. De levde av jakt og fiske, og bær og frukt.
For aborginerne er naturen det aller viktigste. Siden da har de kjempet for rettigheten til å markene de en gang hadde, ikke for å eie den, men for å bruke den. De behandler naturen som liv, og de behandler den dermed likt som de behandler hverandre. De tror på en tilstand som de kaller ”drømmetid” og når du oppnår en slik tilstand opplever du verden hvordan den var før menneskene kom. Det er dette de lever ut i fra og vil holde naturen så urørt som overhodet mulig.
Aborginere – Historie og undertrykkelse.
I dagens Australia blir aborginerne åpenbart undertrykket, og det har de blitt helt siden engelskmenne første gang invaderte øyen i 1770. Da ble aborginerbarna skilt fra foreldrene og plassert i barnehjem for en ”normal” kristen oppdragelse. De utgjør kun 1,5 % av Australias befolkning og de fleste av dem bor langs kysten eller i utkanten av byer. De er veldig lite respektert, og grunnet mye fordommer har de vanskeligheter med å utdanne seg og få jobb. Arbeidsledigheten er over 3 ganger så høy blant aborginerne som hos de hvite australierne. Det har dermed ført til at mange har måttet bli kriminelle for å i det hele tatt få mat for dagen. Alkoholisme og annen rusmissbruk er også svært vanlig. I 1967 fikk de statsborgerskap på lik linje med resten av innbyggerne. Selv om FN har en konvensjon for at urbefolkningen som sier at urbefolkning skal ha like rettigheter som alle andre, selv om de har en annen kultur og levemåte, så blir de sett ned på og diskriminert.
Aborginere – Truende miljøkonsekvenser
Naturen er en selvfølge å ha for aborginerne, og det at de har blitt fratatt så utrolig mye i løpet av historiens gang har splittet og ødelagt mye av tradisjonene og kulturen som en gang var alt de levde for og trodde på. De kjemper i dag for å få tilbake rettighetene som de engang hadde til naturen. De vil ikke ha naturen for å eie den, men for å utnytte den til jakt og fiske.
Kort sammenligning
Nå har vi funnet ut en del om de tre forskjellige urfolkene på forskjellige områder, så nå har vi valgt å sammenligne dem kort på disse punktene for å se hvordan de er i forhold til hverandre etter det vi har funnet.
Antall
Det er stor overvekt av indianere, men det finnes også mange aborginere. Det det finnes færrest av er inuittene, noe som kan komme av de vanskelige områdene de holder til på.
Historie og undertrykkelse
Indianernes kamp mot undertrykkelse er viden kjent. Det folk kanskje ikke vet så mye om er hvor mye aborginerne har lidd og fortsatt lider. Etter det vi har funnet blir aborginerne nesten sett på som en diger gjeng med kriminelle i australia, mens de landene som har iunitter ser ut til å være stoltere av sitt folk. Indianerne har gått gjennom mye grusomt, og er fortsatt ikke alltid likestilt med resten av befolkningen. Generelt virker det som fordommer og rasisme fortsatt er et stort problem for urbefolkningen i verden, andre mennesker har en tendens til å se ned på dem og det er fortsatt mye å jobbe med.
